TFE4146 Halvleder­komponenter Interaktiv pensumguide · H2026
Fremgang
0/7

05

pn-overgangen i likevekt og med forspenning

Kjernepensum

Den abrupte overgangen

Nesten alle komponenter har minst én pn-overgang. I praksis lages den ved at akseptorer implanteres eller diffunderes inn gjennom et vindu i et oksidlag på en n-type skive, slik at et p-område ligger inne i n-materialet, og metall legges på begge områdene som kontakter. Regningen blir enkel for en abrupt overgang: jevn doping NaN_a på den ene siden, jevn NdN_d på den andre og et skarpt skille ved x=0x = 0. Vi regner endimensjonalt med xx fra p mot n, og utenfor selve overgangen har bærerne likevektskonsentrasjonene sine.

Likevekt: kontaktpotensialet

Tenk deg at en p-bit og en n-bit legges inntil hverandre. Hull diffunderer fra p til n og elektroner fra n til p, siden gradientene ved skillet er enorme. Elektronene som forlater n-siden, etterlater seg ukompenserte donorioner Nd+N_d^+, og hullene som forlater p-siden, etterlater akseptorioner Na−N_a^-. Ionene sitter fast i gitteret, så det bygger seg opp positiv romladning på n-siden og negativ på p-siden, med et felt E\mathcal{E} fra n mot p. Feltet driver hull tilbake mot p og elektroner tilbake mot n, altså mot diffusjonen, og det vokser til de to opphever hverandre. Gradienten er der fortsatt, men feltet holder igjen.

I likevekt går ingen nettostrøm, og det gjelder for hver bærertype for seg:

Jp(drift)+Jp(diff)=0Jn(drift)+Jn(diff)=0\begin{aligned} J_p(\text{drift}) + J_p(\text{diff}) &= 0 \\ J_n(\text{drift}) + J_n(\text{diff}) &= 0 \end{aligned}

Fire strømkomponenter krysser overgangen, to for hver bærer, og de opphever hverandre parvis. Feltet finnes bare i en sone WW rundt skillet, romladningssonen; utenfor er materialet nøytralt og feltet null. Over sonen ligger potensialforskjellen V0=Vn−VpV_0 = \mathcal{V}_n - \mathcal{V}_p, kontaktpotensialet. Det er en likevektsstørrelse og driver ingen strøm. Et voltmeter over dioden viser null, siden probene lager nye kontaktpotensialer som opphever V0V_0.

V₀ fra kravet om null hullstrøm

Sett Jp=0J_p = 0 og bruk Einstein-relasjonen μp/Dp=q/kBT\mu_p/D_p = q/k_BT:

μpDp E(x)=1pdpdx−qkBTdVdx=1pdpdx\begin{aligned} \frac{\mu_p}{D_p}\,\mathcal{E}(x) &= \frac{1}{p}\frac{dp}{dx} \\ -\frac{q}{k_BT}\frac{d\mathcal{V}}{dx} &= \frac{1}{p}\frac{dp}{dx} \end{aligned}

siden E=−dV/dx\mathcal{E} = -d\mathcal{V}/dx. Integrer over sonen, fra Vp\mathcal{V}_p og ppp_p på p-siden til Vn\mathcal{V}_n og pnp_n på n-siden:

−qkBT (Vn−Vp)=ln⁡pnpp-\frac{q}{k_BT}\,(\mathcal{V}_n - \mathcal{V}_p) = \ln\frac{p_n}{p_p}

Med V0=Vn−VpV_0 = \mathcal{V}_n - \mathcal{V}_p, pp=Nap_p = N_a og pn=ni2/Ndp_n = n_i^2/N_d blir det

V0=kBTqln⁡pppn=kBTqln⁡NaNdni2V_0 = \frac{k_BT}{q}\ln\frac{p_p}{p_n} = \frac{k_BT}{q}\ln\frac{N_aN_d}{n_i^2}

Kontaktpotensialet vokser bare logaritmisk med dopingen, så for Si ved 300 K ligger det mellom 0,6 og 0,9 V for all vanlig doping. Snudd om gir samme ligning forholdet mellom konsentrasjonene på de to sidene:

pppn=nnnp=eqV0/kBT\frac{p_p}{p_n} = \frac{n_n}{n_p} = e^{qV_0/k_BT}

Den andre likheten følger av ppnp=pnnn=ni2p_pn_p = p_nn_n = n_i^2. Det er denne formen som brukes når strømmen gjennom overgangen skal regnes ut.

Båndskjemaet

Fermi-nivået er flatt gjennom hele komponenten i likevekt. På p-siden ligger EFE_F nær EvE_v, på n-siden nær EcE_c, så når nivåene skal ligge på linje, må båndene på p-siden ligge høyere enn på n-siden. Forskjellen er nøyaktig qV0qV_0:

pppn=Nv e−(EF−Evp)/kBTNv e−(EF−Evn)/kBT=e(Evp−Evn)/kBT=eqV0/kBTqV0=Evp−Evn\begin{aligned} \frac{p_p}{p_n} &= \frac{N_v\,e^{-(E_F - E_{vp})/k_BT}}{N_v\,e^{-(E_F - E_{vn})/k_BT}} \\ &= e^{(E_{vp} - E_{vn})/k_BT} = e^{qV_0/k_BT} \\ qV_0 &= E_{vp} - E_{vn} \end{aligned}

Skjemaet tegnes derfor ved å tegne hvert materiale for seg med sitt EFE_F, og så skyve dem loddrett til nivåene faller sammen. Avstandene fra EiE_i til EFE_F på de to sidene legges sammen: qV0=(Eip−EF)+(EF−Ein)qV_0 = (E_{ip} - E_F) + (E_F - E_{in}). Inne i sonen bøyer båndene seg jevnt fra det ene nivået til det andre.

Regneeksempel kontaktpotensialet i en Si-diode

En abrupt Si-overgang har Na=1018N_a = 10^{18} cm⁻³ på p-siden og Nd=5×1015N_d = 5 \times 10^{15} cm⁻³ på n-siden. Finn Fermi-nivåets plass på hver side ved 300 K, les qV0qV_0 ut av båndskjemaet, og sammenlign med formelen.

Vis løsning Skjul løsning
  • p-siden, målt fra EiE_i:
Eip−EF=kBTln⁡ppni=0,0259 ln⁡10181,5×1010=0,467 eV\begin{aligned} E_{ip} - E_F &= k_BT\ln\frac{p_p}{n_i} \\ &= 0{,}0259\,\ln\frac{10^{18}}{1{,}5 \times 10^{10}} \\ &= 0{,}467\ \text{eV} \end{aligned}
  • n-siden:
EF−Ein=kBTln⁡nnni=0,0259 ln⁡5×10151,5×1010=0,329 eV\begin{aligned} E_F - E_{in} &= k_BT\ln\frac{n_n}{n_i} \\ &= 0{,}0259\,\ln\frac{5 \times 10^{15}}{1{,}5 \times 10^{10}} \\ &= 0{,}329\ \text{eV} \end{aligned}
  • Med EFE_F flat er båndforskyvningen summen: qV0=0,467+0,329=0,796qV_0 = 0{,}467 + 0{,}329 = 0{,}796 eV.
  • Direkte:
qV0=kBTln⁡NaNdni2=0,0259 ln⁡5×10332,25×1020=0,796 eV\begin{aligned} qV_0 &= k_BT\ln\frac{N_aN_d}{n_i^2} \\ &= 0{,}0259\,\ln\frac{5 \times 10^{33}}{2{,}25 \times 10^{20}} \\ &= 0{,}796\ \text{eV} \end{aligned}
Svar

V0=0,80V_0 = 0{,}80 V, med EFE_F 0,467 eV under EiE_i på p-siden og 0,329 eV over på n-siden.

Romladningen

Inne i sonen feier feltet bort bærere som vandrer inn, så der er det nesten ingen frie bærere. I utarmingstilnærmingen regner vi sonen som helt tømt for bærere, så ladningen der er bare ionene, +qNd+qN_d på n-siden og −qNa-qN_a på p-siden, og materialet utenfor er nøytralt. Sonen strekker seg xp0x_{p0} inn i p og xn0x_{n0} inn i n, med W=xp0+xn0W = x_{p0} + x_{n0}.

Feltlinjer starter på positiv ladning og ender på negativ, og feltet skal være null utenfor sonen, så ladningen må være like stor på begge sider:

qA xp0Na=qA xn0NdqA\,x_{p0}N_a = qA\,x_{n0}N_d

Den lett dopede siden må avdekke en tykkere skive for å samle den samme ladningen, så sonen ligger mest på den siden.

Feltet følger av Poissons ligning, med bare ionene som ladning:

dEdx=qε (p−n+Nd+−Na−)≈+qεNdfor 0<x<xn0≈−qεNafor −xp0<x<0\begin{aligned} \frac{d\mathcal{E}}{dx} &= \frac{q}{\varepsilon}\,(p - n + N_d^+ - N_a^-) \\ &\approx +\frac{q}{\varepsilon}N_d \quad\text{for } 0 < x < x_{n0} \\ &\approx -\frac{q}{\varepsilon}N_a \quad\text{for } -x_{p0} < x < 0 \end{aligned}

E\mathcal{E} er null ved begge kantene av sonen, faller lineært fra −xp0-x_{p0} inn mot skillet og stiger lineært tilbake til null ved xn0x_{n0}. Det er en trekant med spissen E0\mathcal{E}_0 ved x=0x = 0, negativ fordi feltet peker mot −x-x:

E0=−qεNd xn0=−qεNa xp0\mathcal{E}_0 = -\frac{q}{\varepsilon}N_d\,x_{n0} = -\frac{q}{\varepsilon}N_a\,x_{p0}

Potensialet er integralet av feltet, så V0V_0 er arealet av trekanten:

V0=−12E0W=12qεNd xn0 WV_0 = -\frac{1}{2}\mathcal{E}_0 W = \frac{1}{2}\frac{q}{\varepsilon}N_d\,x_{n0}\,W

Sett inn xn0=WNa/(Na+Nd)x_{n0} = WN_a/(N_a + N_d) fra ladningsbalansen og løs for WW:

W=[2εV0q(1Na+1Nd)]1/2xp0=W1+Na/Nd,xn0=W1+Nd/Na\begin{aligned} W &= \left[\frac{2\varepsilon V_0}{q}\left(\frac{1}{N_a} + \frac{1}{N_d}\right)\right]^{1/2} \\ x_{p0} &= \frac{W}{1 + N_a/N_d}, \qquad x_{n0} = \frac{W}{1 + N_d/N_a} \end{aligned}

Den lettest dopede siden setter bredden, siden det er den største av 1/Na1/N_a og 1/Nd1/N_d som teller, og bredden vokser som roten av spenningen over sonen. Typiske verdier er noen tideler av en mikrometer. Siden båndene følger potensialet, og potensialet er integralet av et lineært felt, er båndkantene inne i sonen to parabler som møtes glatt ved x=0x = 0.

Regneeksempel hvor bred er sonen?

Overgangen fra forrige eksempel (Na=1018N_a = 10^{18}, Nd=5×1015N_d = 5 \times 10^{15} cm⁻³, V0=0,796V_0 = 0{,}796 V) har sirkulært tverrsnitt med diameter 10 µm. Finn WW, xn0x_{n0}, xp0x_{p0}, ladningen Q+Q_+ på n-siden og E0\mathcal{E}_0. Bruk ε=11,8 ε0\varepsilon = 11{,}8\,\varepsilon_0 med ε0=8,85×10−14\varepsilon_0 = 8{,}85 \times 10^{-14} F/cm.

Vis løsning Skjul løsning
  • Arealet: A=π(5×10−4)2=7,85×10−7A = \pi(5 \times 10^{-4})^2 = 7{,}85 \times 10^{-7} cm², og ε=11,8⋅8,85×10−14=1,04×10−12\varepsilon = 11{,}8 \cdot 8{,}85 \times 10^{-14} = 1{,}04 \times 10^{-12} F/cm.
  • Dopingleddet: 1/Na+1/Nd=10−18+2×10−161/N_a + 1/N_d = 10^{-18} + 2 \times 10^{-16}, altså 2,01×10−162{,}01 \times 10^{-16} cm³. Det er den lett dopede n-siden som teller.
  • Bredden:
2εV0q=2⋅1,04×10−12⋅0,7961,6×10−19=1,04×107 cm−1W2=1,04×107⋅2,01×10−16=2,09×10−9 cm2W=4,57×10−5 cm=0,457 μm\begin{aligned} \frac{2\varepsilon V_0}{q} &= \frac{2 \cdot 1{,}04 \times 10^{-12} \cdot 0{,}796}{1{,}6 \times 10^{-19}} \\ &= 1{,}04 \times 10^{7}\ \text{cm}^{-1} \\ W^2 &= 1{,}04 \times 10^{7} \cdot 2{,}01 \times 10^{-16} \\ &= 2{,}09 \times 10^{-9}\ \text{cm}^2 \\ W &= 4{,}57 \times 10^{-5}\ \text{cm} \\ &= 0{,}457\ \mu\text{m} \end{aligned}
  • Fordelingen: xn0=W/(1+Nd/Na)=0,457/1,005=0,455x_{n0} = W/(1 + N_d/N_a) = 0{,}457/1{,}005 = 0{,}455 µm og xp0=W/(1+Na/Nd)=0,457/201=0,0023x_{p0} = W/(1 + N_a/N_d) = 0{,}457/201 = 0{,}0023 µm. Nesten hele sonen ligger på den lett dopede n-siden.
  • Ladningen:
xn0Nd=4,55×10−5⋅5×1015=2,3×1011 cm−2qA=1,6×10−19⋅7,85×10−7=1,26×10−25 C cm2Q+=qA xn0Nd=1,26×10−25⋅2,3×1011=2,9×10−14 C\begin{aligned} x_{n0}N_d &= 4{,}55 \times 10^{-5} \cdot 5 \times 10^{15} \\ &= 2{,}3 \times 10^{11}\ \text{cm}^{-2} \\ qA &= 1{,}6 \times 10^{-19} \cdot 7{,}85 \times 10^{-7} \\ &= 1{,}26 \times 10^{-25}\ \text{C\,cm}^2 \\ Q_+ &= qA\,x_{n0}N_d \\ &= 1{,}26 \times 10^{-25} \cdot 2{,}3 \times 10^{11} \\ &= 2{,}9 \times 10^{-14}\ \text{C} \end{aligned}
  • Feltet ved skillet:
E0=−qε xn0Nd=−1,6×10−19⋅2,3×10111,04×10−12=−3,5×104 V/cm\begin{aligned} \mathcal{E}_0 &= -\frac{q}{\varepsilon}\,x_{n0}N_d \\ &= -\frac{1{,}6 \times 10^{-19} \cdot 2{,}3 \times 10^{11}}{1{,}04 \times 10^{-12}} \\ &= -3{,}5 \times 10^{4}\ \text{V/cm} \end{aligned}
Svar

W=0,46W = 0{,}46 µm, nesten alt på n-siden (xn0=0,455x_{n0} = 0{,}455 µm, xp0=2,3x_{p0} = 2{,}3 nm), Q+=2,9×10−14Q_+ = 2{,}9 \times 10^{-14} C og E0=−3,5×104\mathcal{E}_0 = -3{,}5 \times 10^{4} V/cm.

Forspenning

Legg en spenning VV over dioden, regnet positiv når p-siden er positiv. De nøytrale områdene har liten resistans, så hele spenningen faller over romladningssonen. Positiv VV løfter potensialet på p-siden og senker barrieren fra V0V_0 til V0−VV_0 - V. Det kalles lederetningen. Negativ V=−VrV = -V_r senker p-siden, barrieren blir V0+VrV_0 + V_r, og det kalles sperreretningen.

Alt fra likevektsregningen gjelder med V0−VV_0 - V i stedet for V0V_0. Feltet i sonen er svakere i lederetningen, siden det påtrykte feltet peker mot det innebygde, og sterkere i sperreretningen. Et svakere felt trenger færre avdekkede ioner, så WW krymper i lederetningen og vokser i sperreretningen, fortsatt som roten av spenningen over sonen. Båndene er skjøvet q(V0−V)q(V_0 - V) fra hverandre. Dypt inne i hvert nøytralt område ligger Fermi-nivået der det lå i likevekt, målt fra sitt eget bånd, så nivåene på de to sidene skiller seg med qVqV: i lederetningen ligger EFnE_{Fn} over EFpE_{Fp}, i sperreretningen under.

De fire strømmene

Diffusjonsstrømmen bæres av majoritetsbærere som kommer seg over barrieren: elektroner fra n til p og hull fra p til n. Bare halen av energifordelingen rekker opp, og andelen som gjør det, går som e−q(V0−V)/kBTe^{-q(V_0 - V)/k_BT}. Senkes barrieren med VV, vokser diffusjonsstrømmen med faktoren eqV/kBTe^{qV/k_BT}; heves den, dør strømmen ut.

Driftstrømmen bæres av minoritetsbærere. Et elektron på p-siden som vandrer inn i sonen, feies ned barrieren til n-siden uansett hvor høy den er. Denne strømmen begrenses derfor av hvor mange minoritetsbærere som når sonen per sekund, og det er få, siden de lages ved termisk generasjon av par innenfor en diffusjonslengde fra sonen. Derfor kalles den generasjonsstrømmen, og den er uavhengig av spenningen. Lys som lager par nær sonen, øker den, og det er slik en fotodiode virker.

pn-overgangen med og uten spenning

Dra i dopingen og spenningen. Øverst er dioden: røde prikker er hull, blå er elektroner, og den tonede sonen er romladningssonen, tom for bærere og fylt med ionene som står igjen, ⊖\ominus på p-siden og ⊕\oplus på n-siden, med feltet som pil. Sonen ligger mest på den lett dopede siden, vokser i sperreretningen og krymper i lederetningen. I midten er båndskjemaet på samme akse, med barrieren q(V0−V)q(V_0 - V) som klamme; EFE_F er flat i likevekt og deler seg med qVqV når spenningen står på. Nederst er amperemeteret: null i likevekt, praktisk talt null i sperreretningen, og eksponentielt voksende i lederetningen, der bærerne strømmer mot sonen, krysser den og rekombinerer på den andre siden. Enkeltprikkene som krysser i likevekt og sperreretning, er de termiske bidragene, diffusjon over barrieren og minoritetsbærere som feies ned den, like sjeldne hver vei i likevekt. Tegningen bruker en slakere eksponent enn eqV/kBTe^{qV/k_BT}, og tettheten av prikker og ioner er ikke i skala med dopingen.

Nettostrømmen er diffusjonsstrømmen minus generasjonsstrømmen. I likevekt er de like store, og med spenning er diffusjonsstrømmen likevektsverdien ganger eqV/kBTe^{qV/k_BT}:

I=I0(eqV/kBT−1),I0=∣Igen∣I = I_0\left(e^{qV/k_BT} - 1\right), \qquad I_0 = |I_\text{gen}|

I lederetningen vokser strømmen eksponentielt så snart VV er noen kBT/qk_BT/q. I sperreretningen går eksponenten mot null, og strømmen er −I0-I_0, den lille metningsstrømmen, uansett hvor stor sperrespenningen er. Det er denne asymmetrien som gjør dioden til en likeretter.

Likevekt, V=0V = 0

  • Barriere V0V_0, bredde WW.
  • Diffusjon over barrieren og drift ned den er like store for hver bærertype.
  • Netto strøm null.

Lederetning, V>0V > 0

  • Barriere V0−VV_0 - V, smalere sone, svakere felt.
  • Diffusjonsstrømmen vokser med eqV/kBTe^{qV/k_BT}; driftstrømmen er som før.
  • I≈I0 eqV/kBTI \approx I_0\,e^{qV/k_BT} fra p til n.

Sperreretning, V<0V < 0

  • Barriere V0+VrV_0 + V_r, bredere sone, sterkere felt.
  • Diffusjonsstrømmen er borte; driftstrømmen er som før.
  • I=−I0I = -I_0, uavhengig av VrV_r.

Sjekk deg selv

En Si-overgang har Na=1017N_a = 10^{17} cm⁻³ på p-siden og Nd=1015N_d = 10^{15} cm⁻³ på n-siden. Hvor ligger romladningssonen?
Hvorfor er strømmen i sperreretningen så liten, og nesten uavhengig av sperrespenningen?
Oppdatert 27. september 2026 Foreslå endring