Nesten alle komponenter har minst én pn-overgang. I praksis lages den ved
at akseptorer implanteres eller diffunderes inn gjennom et vindu i et
oksidlag på en n-type skive, slik at et p-område ligger inne i n-materialet,
og metall legges på begge områdene som kontakter. Regningen blir enkel for
en abrupt overgang: jevn doping Na på
den ene siden, jevn Nd på den andre og et skarpt skille ved x=0. Vi
regner endimensjonalt med x fra p mot n, og utenfor selve overgangen har
bærerne likevektskonsentrasjonene sine.
Likevekt: kontaktpotensialet
Tenk deg at en p-bit og en n-bit legges inntil hverandre. Hull diffunderer
fra p til n og elektroner fra n til p, siden gradientene ved skillet er
enorme. Elektronene som forlater n-siden, etterlater seg ukompenserte
donorioner Nd+, og hullene som forlater p-siden, etterlater
akseptorioner Na−. Ionene sitter fast i gitteret, så det bygger seg
opp positiv romladning på n-siden og negativ på p-siden, med et felt
E fra n mot p. Feltet driver hull tilbake mot p og elektroner
tilbake mot n, altså mot diffusjonen, og det vokser til de to opphever
hverandre. Gradienten er der fortsatt, men feltet holder igjen.
I likevekt går ingen nettostrøm, og det gjelder for hver bærertype for seg:
Jp(drift)+Jp(diff)Jn(drift)+Jn(diff)=0=0
Fire strømkomponenter krysser overgangen, to for hver bærer, og de opphever
hverandre parvis. Feltet finnes bare i en sone W rundt skillet,
romladningssonen; utenfor er materialet
nøytralt og feltet null. Over sonen ligger potensialforskjellen
V0=Vn−Vp, kontaktpotensialet.
Det er en likevektsstørrelse og driver ingen strøm. Et voltmeter over
dioden viser null, siden probene lager nye kontaktpotensialer som opphever
V0.
V₀ fra kravet om null hullstrøm
Sett Jp=0 og bruk Einstein-relasjonen μp/Dp=q/kBT:
DpμpE(x)−kBTqdxdV=p1dxdp=p1dxdp
siden E=−dV/dx. Integrer over sonen, fra
Vp og pp på p-siden til Vn og pn på
n-siden:
−kBTq(Vn−Vp)=lnpppn
Med V0=Vn−Vp, pp=Na og
pn=ni2/Nd blir det
V0=qkBTlnpnpp=qkBTlnni2NaNd
Kontaktpotensialet vokser
bare logaritmisk med dopingen, så for Si ved 300 K ligger det mellom 0,6
og 0,9 V for all vanlig doping. Snudd om gir samme ligning forholdet
mellom konsentrasjonene på de to sidene:
pnpp=npnn=eqV0/kBT
Den andre likheten følger av ppnp=pnnn=ni2. Det er
denne formen som brukes
når strømmen gjennom overgangen skal regnes ut.
Båndskjemaet
Fermi-nivået er flatt gjennom
hele komponenten i likevekt. På p-siden ligger EF nær Ev, på n-siden
nær Ec, så når nivåene skal ligge på linje, må båndene på p-siden ligge
høyere enn på n-siden. Forskjellen er nøyaktig qV0:
Skjemaet tegnes derfor ved å tegne hvert materiale for seg med sitt
EF, og så skyve dem loddrett til nivåene faller sammen. Avstandene fra
Ei til EF på de to sidene legges sammen:
qV0=(Eip−EF)+(EF−Ein).
Inne i sonen bøyer båndene seg jevnt fra det ene nivået til det andre.
Regneeksempel kontaktpotensialet i en Si-diode
En abrupt Si-overgang har Na=1018 cm⁻³ på p-siden og
Nd=5×1015 cm⁻³ på n-siden. Finn Fermi-nivåets plass på hver
side ved 300 K, les qV0 ut av båndskjemaet, og sammenlign med formelen.
V0=0,80 V, med EF 0,467 eV under Ei på p-siden og 0,329 eV
over på n-siden.
Romladningen
Inne i sonen feier feltet bort bærere som vandrer inn, så der er det
nesten ingen frie bærere. I utarmingstilnærmingen
regner vi sonen som helt tømt for bærere, så ladningen der er bare ionene,
+qNd på n-siden og −qNa på p-siden, og materialet utenfor er
nøytralt. Sonen strekker seg xp0 inn i p og xn0 inn i n, med
W=xp0+xn0.
Feltlinjer starter på positiv ladning og ender på negativ, og feltet skal
være null utenfor sonen, så ladningen må være like stor på begge sider:
qAxp0Na=qAxn0Nd
Den lett dopede siden må avdekke en tykkere skive for å samle den samme
ladningen, så sonen ligger mest på den siden.
Feltet følger av Poissons ligning, med bare ionene som ladning:
E er null ved begge kantene av sonen, faller lineært fra
−xp0 inn mot skillet og stiger lineært tilbake til null ved xn0.
Det er en trekant med spissen E0 ved x=0, negativ fordi
feltet peker mot −x:
E0=−εqNdxn0=−εqNaxp0
Potensialet er integralet av feltet, så V0 er arealet av trekanten:
V0=−21E0W=21εqNdxn0W
Sett inn xn0=WNa/(Na+Nd) fra ladningsbalansen og løs for W:
Den lettest dopede siden setter bredden,
siden det er den største av 1/Na og 1/Nd som teller, og bredden vokser
som roten av spenningen over sonen. Typiske verdier er noen tideler av en
mikrometer. Siden båndene følger potensialet, og potensialet er integralet
av et lineært felt, er båndkantene inne i sonen to parabler som møtes
glatt ved x=0.
Regneeksempel hvor bred er sonen?
Overgangen fra forrige eksempel (Na=1018, Nd=5×1015
cm⁻³, V0=0,796 V) har sirkulært tverrsnitt med diameter 10 µm. Finn
W, xn0, xp0, ladningen Q+ på n-siden og E0.
Bruk ε=11,8ε0 med ε0=8,85×10−14 F/cm.
Vis løsningSkjul løsning
Arealet: A=π(5×10−4)2=7,85×10−7 cm², og
ε=11,8⋅8,85×10−14=1,04×10−12 F/cm.
Dopingleddet: 1/Na+1/Nd=10−18+2×10−16, altså
2,01×10−16 cm³. Det er den lett dopede n-siden som teller.
W=0,46 µm, nesten alt på n-siden (xn0=0,455 µm,
xp0=2,3 nm), Q+=2,9×10−14 C og
E0=−3,5×104 V/cm.
Forspenning
Legg en spenning V over dioden, regnet positiv når p-siden er positiv.
De nøytrale områdene har liten resistans, så hele spenningen faller over
romladningssonen. Positiv V løfter potensialet på p-siden og
senker barrieren fra V0 til V0−V. Det kalles
lederetningen. Negativ V=−Vr senker
p-siden, barrieren blir V0+Vr, og det kalles sperreretningen.
Alt fra likevektsregningen gjelder med V0−V i stedet for V0. Feltet
i sonen er svakere i lederetningen, siden det påtrykte feltet peker mot det
innebygde, og sterkere i sperreretningen. Et svakere felt trenger færre
avdekkede ioner, så W krymper i lederetningen og vokser i sperreretningen,
fortsatt som roten av spenningen over sonen. Båndene er skjøvet
q(V0−V) fra hverandre. Dypt inne i hvert nøytralt område ligger
Fermi-nivået der det lå i likevekt, målt fra sitt eget bånd, så nivåene på
de to sidene skiller seg med qV: i lederetningen ligger EFn over
EFp, i sperreretningen under.
De fire strømmene
Diffusjonsstrømmen bæres av majoritetsbærere som kommer seg over barrieren:
elektroner fra n til p og hull fra p til n. Bare halen av
energifordelingen rekker opp, og andelen som gjør det, går som
e−q(V0−V)/kBT. Senkes barrieren med V, vokser diffusjonsstrømmen
med faktoren eqV/kBT; heves den, dør strømmen ut.
Driftstrømmen bæres av minoritetsbærere. Et elektron på p-siden som vandrer
inn i sonen, feies ned barrieren til n-siden uansett hvor høy den er. Denne
strømmen begrenses derfor av hvor mange minoritetsbærere som når sonen per
sekund, og det er få, siden de lages ved termisk generasjon av par innenfor
en diffusjonslengde fra sonen. Derfor kalles den
generasjonsstrømmen, og den er
uavhengig av spenningen. Lys som lager par nær sonen, øker den, og det er slik en
fotodiode virker.
pn-overgangen med og uten spenning
Dra i dopingen og spenningen. Øverst er dioden: røde prikker er hull, blå er elektroner, og den tonede sonen er romladningssonen, tom for bærere og fylt med ionene som står igjen, ⊖ på p-siden og ⊕ på n-siden, med feltet som pil. Sonen ligger mest på den lett dopede siden, vokser i sperreretningen og krymper i lederetningen. I midten er båndskjemaet på samme akse, med barrieren q(V0−V) som klamme; EF er flat i likevekt og deler seg med qV når spenningen står på. Nederst er amperemeteret: null i likevekt, praktisk talt null i sperreretningen, og eksponentielt voksende i lederetningen, der bærerne strømmer mot sonen, krysser den og rekombinerer på den andre siden. Enkeltprikkene som krysser i likevekt og sperreretning, er de termiske bidragene, diffusjon over barrieren og minoritetsbærere som feies ned den, like sjeldne hver vei i likevekt. Tegningen bruker en slakere eksponent enn eqV/kBT, og tettheten av prikker og ioner er ikke i skala med dopingen.
Nettostrømmen er diffusjonsstrømmen minus generasjonsstrømmen. I likevekt
er de like store, og med spenning er diffusjonsstrømmen likevektsverdien
ganger eqV/kBT:
I=I0(eqV/kBT−1),I0=∣Igen∣
I lederetningen vokser strømmen eksponentielt så snart V er noen
kBT/q. I sperreretningen går eksponenten mot null, og strømmen er
−I0, den lille metningsstrømmen, uansett
hvor stor sperrespenningen er. Det er denne asymmetrien som gjør dioden
til en likeretter.
Likevekt, V=0
Barriere V0, bredde W.
Diffusjon over barrieren og drift ned den er like store for hver bærertype.
Netto strøm null.
Lederetning, V>0
Barriere V0−V, smalere sone, svakere felt.
Diffusjonsstrømmen vokser med eqV/kBT; driftstrømmen er som før.
I≈I0eqV/kBT fra p til n.
Sperreretning, V<0
Barriere V0+Vr, bredere sone, sterkere felt.
Diffusjonsstrømmen er borte; driftstrømmen er som før.